Trænakatedralen

Sanna, slik vi kjenner profilen fra utallige Træna-bilder

Trænstaven slik den ser ut på stien tilbake fra Kirkehellaren

Husøya og Sanna er de to største øyene i øygruppa som utgjør Træna. Som navnet tilsier er sentrum og det meste av bebyggelsen plassert på Husøya, men de karakteristiske fjellformasjonene de fleste forbinder med Træna, de finner du på Sanna på vestsida av den relativt flate Husøya.

Turen er ikke så lang fra Lovund til Træna og vi ankom tidlig en lørdag formiddag. Streikeklare Træna-lærere spanderte vafler og kaffe utenfor butikken og sola skinte. En fin dag.

Huleåpningen slik vi så den fra gummibåten.

Dagen etter tok vi løs gummibåten, satte på påhengsmotoren og tøffet over til Sanna. Målet var Kirkehellaren, vi hadde ikke tenkt å bestige Trænstaven denne gangen...

Den digre åpningen til Kirkehellaren så vi fra gummibåten. Visstnok er den 32 meter høy og 30 meter brei. Kirka, eller katedralen som er et mer passende navn, strekker seg nesten 50 meter inn i fjellet. Men med en så solid åpning er hula opplyst helt inn i bunnen, hvor du også finner grønne planter.

Oppslaget i huleåpningen.

Gjør døren høy og porten vid!

Her er åpningen og Siri er fyrstikkeska
(for den som kan se henne)

Ved inngangen til hula er det satt opp et skilt som forteller at hula sammen-hengende har vært i bruka av mennesker i over 6000 år. Du kan høre mer om hulas spennende historie i et nrk-program som kan avspilles lenger nede på siden.

Lovund

To velkjente profiler langs Helgelandskysten: Træna i bakgrunnen til høyre og Lovund i forgrunnen

Lovund er et utbyggingsområde, her fra et nytt boligkompleks,
med egen badestrand og utsikt i alle himmelretninger.

Petter Dass-stien på Lovund gir
oppdatering på både verdslige og
åndelige bidrag fra Nordlands trompet

Landets beste utsiktstur? Her slipper du å
vente til du når toppen for å nyte utsikten

Lovund er et lokal-samfunn i vekst. I løpet av noen få år er folketallet doblet og det bor nå over 400 mennesker på den lille øya ute i havet mellom Træna og fastlandet. Stikkord: Lakse-oppdrett. Hjørnestens-bedriften Nova Sea, Nordnorges største produsent av oppdrettslaks omsetning i fjor tilsvarer 3.6 millioner kroner per innbygger på Lovund!

Hellinga på toppen er perfekt for avslappende øvelser

For en utsikt! Svarteisen skimtes i det fjerne

Det tilsvarer store mengder fisk, daglig tar omkring 20 fiske-trailere ferga fra Lovund, så det blir mange fergeturer også...

Her kan du lese mer om eventyret oppdrettsbedriften Nova Sea.

Den voksende befolkningen på Lovund kan også nyte en fantastisk natur, både på sjøen og på land. Fjellturen til toppen av øya er en topp topptur, fin sti og world class utsikt fra topp til bunn. Bildene her kan ikke yte turen rettferdighet, men som dere ser: Været var også flott!

Rødøy

Rødøyløva i baugen

Med selveste Rødøyløva i baugen (3 ø-er!) stevnet vi mot Klokkergården i gråværet. Men været var meldt bedre etterhvert, så en tur til Løva var planlagt.

Vi la oss ved gjestebrygga til Klokkergården og tok oss en sykkeltur i lett regnvær og utforsket stiene til fots senere på ettermiddagen.

Idylliske Klokkergården, klemt inn mellom fjellene

I 2010 ble skulptur-landskap Nordland utvidet med en ny skulptur ved Storsand på Rødøy. Storsand er en flott badestrand som ligger under Løva. I tillegg til Bjørlos skulptur er stranda også utstyrt med strandvollyball-nett, strandstoler og en solid samling av barneleker. Stranda var simpelthen mer velutstyrt enn de fleste andre hvite sandstrender på yttersida av nordlandskysten.

Turen til Rødøyløva er grei, ingen store utfordringer og ruter fra flere sider av øya. I likhet med de andre øyene i området byr også turen til Rødøyløva på flotte utsiktspunkt hele veien opp. Ørner og strålende vær bidro også til å gjøre turen til en storslått opplevelse.

Rødøya har sin egen Løvebakke

Træna viste seg fram i det fjerne, også på turen opp
til Røødøyløva

På Rødøyløva

Skulptur i skulpturlandskap

Bolga

Bygda Bolga

Hva visste vi om Bolga? Ikke stort, faktisk ingenting. Men Bolga er også en øy på Helgelandskysten med mye å by på. Her er det fjell og strender, skog og enger. Også er det et hull i fjellet som du kan krype gjennom. Riktignok er ikke Bolgbørra like berømt som hullet i Torghatten, men det åpner (bokstavlig talt) for mange spennende klatreruter.

En annen attraksjon på Bolga er Ruggesteinen. Kanskje føler du deg litt sterkere etter å ha vippet på steinen som sikkert veier minst like mye som båten vår, - og det er mye!

Utsikt fra toppen av Bolga.
Træna skimtes i det fjerne

Om du legger Bolgbørra inn på toppturen kan du få en rundtur i åtte-tall uten å krysse ditt eget spor! Men da må du være villig til å finne fram uten sti, også på områder det lokale kartet advarer mot...

Lokalsamfunnet på Bolga har virkelig lagt seg i selen for å tilrettelegge området for fotturister, med eget turkart og tydelig avmerking av farlige områder. Kanskje litt vel avskrekkende, men likevel. Turen til toppen av øya går via en til tider kronglete sti med utlagte rep i bratte skrenter. Når du først har kommet opp på ryggen er stien fin og lett å følge.

Siri klar for ryggen

Utsikt alle veier

Høyere kommer vi ikke her

På rett vei

Siri på vei gjennom hullet i fjellet

Støtt

Vakker sommerdag ved Støtt

Øygruppa Støttvær ligger i Meløy kommune. Fiskeværet Støtt har bare omkring 40 faste innbyggere, men har fast fergeforbindelse, butikk og fiskemottak med videresending til Træna. De mange besøkende som finner veien hit i sommermånedene kan også nyte gode måltid på stedets restaurant på Støtt brygge.

Det er lett å sykle i det flate landskapet, men det er begrenset med veier på Støtt. veien og fyllinger binder de to øyene Innerstøtt og Svenningen sammen. På Svenningen er det fine stier både til gamle bunkersanlegg fra krigens dager og på en liten høyde som til tross for at den ikke rager så mange meterne over havet  byr på en flott utsikt.

Vel i havn ved gammelbutikken på Støtt,
etter et kort opphold på Johannesbrygga

Vi tok gummibåten over til Helløya, den tredje største øya som utgjør øyværet. På en sommerdag som denne var et opphold på Helløya som en dag på en sydhavsøy med varme sandstrender og lav vegetasjon. Bare kokospalmene manglet, men dem savnet vi ikke.

Båttur over til Helløya

Strandhogg på en av Helløyas hvite strender

Fugløya

Det er mange Fugløyer langs kysten, i Troms har vi både en Sør-Fugløy og en Nord-Fugløy. Nord på Helgelandskysten ligger en annen Fugløy, som kan minne om vår egen Sør-Fugløy på avstand, og som har en egen bygd som heter Sørfugløy. Dit dro vi etter tips fra mange av båtfolket vi møtte langs kysten.

Luftig utsikt ned til Sørfugløy.

De røde naustene ved innseilinga til Sørfugløy

Å komme fra Kløkstad til Sørfugløya var en befrielse, selv om vi på Kløkstad var omgitt av fantastiske muligheter - om vi bare lot sykkelen ta oss de nødvendige kilometer fra Kløkstad havn.

På 1960-tallet bodde det omkring 130 mennesker på Sørfugløy. Øya er lita oghar i tillegg til hus og jordlapper plass til fjell som rager nesten 800 meter over sjøen. I dag er øya tumleplass for fjellklatrere og andre ferierende. De gamle husene er påfallende velholdte og den tettbygde grenda har nærmest et urbant preg med bygate og velpleide hageflekker mellom husene.

De som følger med på fjernsynsprogrammet 71 grader nord husker kanskje klatreturen på Sørfugløy i episode 8, vi fant klippet her.

"Bygata" på Sørfugløy.

Vi tok en tur opp til Lunddalen til drikkevannskilden for bygda, og videre opp på fjellet. En artig tur med spesielle passasjer i starten og luftige muligheter høyt opp, for de som liker slikt.

Lund-stranda på Sørfugløy

Fjell og strand i Bodø kommune

I et smalt sund rett sør for Nordskot i Steigen kommune ble vi plutselig forbikjørt av hurtigbåten "Steigtind". I grunne og ukjente farevann holdt vi lav fart, men føreren av "Steigtind" vår åpenbar lommekjent her og hadde dessuten en rutetabell å følge. - Det hadde ikke vi.

Men vi undret oss over navnet "Steigtind", det hørtes ut som et fjell i Steigen, men ikke et vi kjente til fra før. Men så var det ikke i Steigen, men i Bodø kommune.

Siri foran dagens mål: Steigtind.

Mest på grunn av dette fjellet (793 moh), men også på grunn av nærheten til Mjelle, besluttet vi å legge turen innom Kløkstad havn. Havna var en pussig opplevelse for oss, men ser ut til å representere en vanlig standard i Bodø-området. Den ble bygd ut på 1990-tallet av Norsia Båtforening, med molo, båtbåser og over 100 rorbuer/hytter som omkranset havna på alle sider. Der kunne alle sitte i hyttene sine og se over til de andre hyttene og passe på båtene i havna.

Vi har sykler med ombord og gode sykler gir god rekkevidde. Vi syklet til samfunnshuset og fulgte merket sti til toppen av Steigtind, vissnok bare ett av ca. 120 topper over 700 meter i Bodø kommune, men en av de mest kjente (selv om vi må innrømme at det inntil nylig var ukjent for oss).


Men Kløkstad havn var også utgangspunkt for noe vi kjente veldig godt fra for: Mjelle! Terje Nilsens klassiker får alle til å ønske seg til Mjelle: "...Og sanda e så mjuk og fin på Mjelle,/som balsam førr en bygutts såre bein/Selja lyse grønn i ly av fjellet,/og lufta der e så velsigna rein./Der kan æ ligg og mys mot Lofotveggen/som heng lengst nord i havet lyseblå./Der lar æ myggen sug sæ mætt på leggen,/du må ha vært der førr å kunn forstå."

Nå har vi vært der, vi har badet der, sett Lofotveggen, men myggen slapp vi å ha på leggen. Men Terje Nilsen har helt rett han, du må ha vært der for å kunn' forstå.

Stranda på Mjelle, Landegode i bakgrunnen