Hamsuns fødselsdag, på Kjerringøy

Det er på Kjerringøy du finner Hamsuns Sirilund, så det må være øya når kjerringa heter Siri Lund. Om du synes det var et dårlig argument kan vi komme opp med tusen andre grunner til å dra til Kjerringøy og beundre Anna Elisabeth Sverdrups (senere Ellingsen, deretter Zahl) øy. Historien om dette berømte fiskeværet forteller Erika Søfting fra Nordlandsmuseet om her.

Handelsstedet Kjerringøy med sine 15 bygninger, ble fredet allerede i 1942. Nå er det museumsbygninger og ofte brukt som miljø for film- og TV-innspillinger.

Vi kom fra Bodø til Kjerringøy 3. august, dagen før Knut Hamsuns 155-årsdag (riktignok døde han i 1952), men det ante vi ikke noe om da. Men så viste det seg at den ikke ukjente maler og Hamsun-entusiast (og Nordlands-entusiast og Petter Dass illustratør) Karl Erik Harr, hvert år på denne dagen dukker opp på Kjerringøy for å markere fødselsdagen til Hamsun. Harr bor i Oslo, men har atelier og bolig også i Vikan, like ved Kjerringøy.

Karl Erik Harrs kone Aud Nyegaard la ned blomster ved Knut

Hamsun-bysten på Kjerringøy etter parets kulturprogram på

dagen. 

Kjerringøy var sannsynligvis avgjørende for Hamsuns forfatterskap. Kanskje har han funnet stoff til sine bøker her, men først og fremst fikk han økonomisk grunnlag for å satse på forfatterskapet herfra. Han oppsøkte som nittenåring Erasmus Benedigt Kjerschow Zahl på Kjerringøy (Anna Elisabeths andre mann) for å be om lån for å bli forfatter. Han fikk låne penger, men avslo å betale tilbake da Zahl sendte krav etter at Hamsun hadde blitt berømt. Ironisk nok er det Hamsun og ikke Zahl som har blitt hedret med byste på Zahls og Anne Elisabeths gamle Kjerringøy.

Kjerringøy er ikke bare kultur, men også mye flott natur. Først og fremst er det kystlandskapet og havet som lokker, men det er muligheter for fine fjellturer også. Kvarven (609 moh) byr på storslått utsikt over Kjerringøy med tilliggende herligheter, det samme oppnås på den mer beskjedne Middagshaugen (284 moh). Begge steder fant vi kantareller, men ikke i store mengder.

Helnessund

På tur med Anders

Vi forlot Tromsø 26. juli, med kurs sørover. Opprinnelig hadde vi tenkt oss nordover, men når Anders kom på besøk og bare noen dager senere skulle på fottur i Rago, bestemte vi oss for å ta båten så nær Rago som mulig. Så fikk vi litt flere dager sammen med Anders og han fikk seg en etterlengtet båttur.

Bading fra båten på innsida av Engeløya i Steigen.

I Finnsnesrenna viste skjermen av sjøtemperaturen nærmet seg 20 grader Celsius, en opplagt feil var vi alle enige om. Ergerlig at systemet skulle begynne å svikte nå som vi endelig hadde kommet på tur, etter grunnstøting og mange problemer, - i tillegg til et hus som skulle pakkes ned, vaskes og gjøres klar til nye beboere.

Vi prøvde en soft reset av systemet, Anders og Arne klarte etterhvert å få tilbake bildene på skjermen, men temperaturen var som før: Nesten tjue grader, etterhvert også over tjue grader. Vi måtte kjenne på vannet. Det var jo ikke så kaldt.

Det ble overnatting i Lødingen og sjøtemperaturen fortsatte å øke dagen etter. Vestfjorden ble krysset og Steigens herligheter åpenbarte seg. Her, utenfor Engeløya hvor Siri tilbrakte noen barneår, stoppet vi likegodt båten og mannskapet badet mens skipperen holdt båtvakt. Termometeret hadde nok vist rett hele tiden.

Vi hadde funnet ut at Tørrfjorden var et egnet sted å sette Anders av på. Nær E6 og nær Rago. Navnet fikk oss til å sjekke havnedybden grundig, men på gjestebrygga i Tørrfjorden (Nedregård eller Megård) var det bare vannslangen som var tørr, - heldigvis.

Det ble et hyggelig møte med Anders sine turkamerater: Halvor hadde nettopp gått over de sju søstre (på 16 timer) og Jon hadde deltatt i QuizDan. De hadde en fin tur i Rago mens vi fortsatte ferden sørover.

Takk for turen, Anders!

Den dagen alt gikk galt

Fredag og fint vær. Per og Tova var på besøk og skulle endelig bli med på båttur. Per hadde vært med på prøvetur i tilsvarende båt før, men den var ny for Tova. Etter litt fram og tilbake bestemte vi oss for å dra til Gåsvær, det var en fin dag, men kanskje litt kjølig.

Tova og Per ser kanskje litt betenkte ut? Det skulle vise seg å være

berettiget.

I Kvalsundet lå kongeskipet, snø i fjellet og blå himmel. For en flott dag.

Vi ankom Gåsvær etter en times tid. Det var litt vind ved ankomst, nesten full flo og heller kjølig. Vinden tok oss fra trekaia og båtshakene klarte ikke å holde båten inne. En båtshake havnet i sjøen, en annen på kaia. Vi burde forstått tegninga da.

Men svigersønn og skipper ville ikke gi opp, Båten ble snudd og vi bakket mot kaia, det er jo baugpropell på skuta. Men så var hendelen frikoplet (en knapp som ikke skulle trykkes inn hadde tydeligvis blitt slått inn) og vi var uten framdrift. Knappen som bare skulle trykkes en gang til fikk aldri en finger. Anker ble kastet, men båten rak i fjæra uten motorkraft. Baugpropellen ble brukt, men det hjalp lite.

Kongeskipet i Kvaløyvågen.

Så gikk det slik det måtte gå, vi havnet på grunn. Passasjerer og mannskap ble brakt i land med gummiflåten og skipper dro tilbake for å gå ned med sitt skip. Hytteeiere på øya kom til unnsetning, men Malene hadde allerede fått så kraftig landkjenning at det ble for risikabelt å slite henne av grunnen.

Så var det bare å ringe Redningsselskapet og vente på at RS127 Ryfylke dukket opp. Det tok en times tid og vi fikk god hjelp, men nå sto Malene langt oppe på land. Båten ble tjoret og bundet, så var det bare å vente på neste flo ca tolv timer seinere.

Det så jo ikke så ille ut til å begynne med, båten ligger jo i sjøen.

Heldigvis fikk alle unntatt skipperen skyss tilbake til Tromsø med Ryfylke. Fin og trygg reise tilbake til Tromsø.

For den ikke-knappe-kyndige skipper ble det bare å forberede seg på en lang dag. Naboene på Gåsvær var hyggelige og bidro både med mat, kaffe og, - ikke minst - opplading av en flat mobiltelefon. Det ble gjort avtaler om slippsetting og plastring, forhåpentligvis overkommelige skader.

Litt artig å kjøre rednings-

skøyte, - tross alt.

Utpå natta kom RS108 Kaptein Skauen fra Husøy på Senja for å bistå havaristen. Kaptein Skauen er en større redningsskøyte og skipperen tok ikke sjansen på å gå inn til Gåsvær brygge, selv på flo sjø. De satt gummibåten på vannet og det var tilstrekkelig for å dra Malene av grunnen.

I ventetiden kan en også nyte natur og kultur

på den vakre øya.

Heldigvis viste det seg at skadene ble mindre enn en skulle tro. Bare noen skrammer der steinene hadde klemt mot skroget. Ror og propell havnet i en grop og var uskadd. Etter noen dager på land hos Nordplast var Malene på sjøen igjen, med ny bunnsmøring og nye sink-anoder.

En uventet og uheldig følge av grunnstøtingen fikk vi erfare noen uker senere: Sjøvann i dieselen. Den eneste forklaring vi kunne finne var en noe uortodoks manøvrering for å få båten på land hos Nordplast. Det må ha kommet sjøvann inn i overløpsventilene for dieseltankene. Det kostet oss mye slit svette og bekymringer. Kanskje kommer den historien senere.

Et skummelt syn på full fjære, utrolig at det gikk så bra.

Kristoffervalen

Tranøy

Norges arktiske by

iinp