torsdag 14. august 2014

Bolga

Bygda Bolga
Hva visste vi om Bolga? Ikke stort, faktisk ingenting. Men Bolga er også en øy på Helgelandskysten med mye å by på. Her er det fjell og strender, skog og enger. Også er det et hull i fjellet som du kan krype gjennom. Riktignok er ikke Bolgbørra like berømt som hullet i Torghatten, men det åpner (bokstavlig talt) for mange spennende klatreruter.

En annen attraksjon på Bolga er Ruggesteinen. Kanskje føler du deg litt sterkere etter å ha vippet på steinen som sikkert veier minst like mye som båten vår, - og det er mye!

Utsikt fra toppen av Bolga.
Træna skimtes i det fjerne
Om du legger Bolgbørra inn på toppturen kan du få en rundtur i åtte-tall uten å krysse ditt eget spor! Men da må du være villig til å finne fram uten sti, også på områder det lokale kartet advarer mot...

Lokalsamfunnet på Bolga har virkelig lagt seg i selen for å tilrettelegge området for fotturister, med eget turkart og tydelig avmerking av farlige områder. Kanskje litt vel avskrekkende, men likevel. Turen til toppen av øya går via en til tider kronglete sti med utlagte rep i bratte skrenter. Når du først har kommet opp på ryggen er stien fin og lett å følge.








Siri klar for ryggen
Utsikt alle veier

Høyere kommer vi ikke her
På rett vei

Siri på vei gjennom hullet i fjellet

tirsdag 12. august 2014

Støtt

Vakker sommerdag ved Støtt
Øygruppa Støttvær ligger i Meløy kommune. Fiskeværet Støtt har bare omkring 40 faste innbyggere, men har fast fergeforbindelse, butikk og fiskemottak med videresending til Træna. De mange besøkende som finner veien hit i sommermånedene kan også nyte gode måltid på stedets restaurant på Støtt brygge.

Det er lett å sykle i det flate landskapet, men det er begrenset med veier på Støtt. veien og fyllinger binder de to øyene Innerstøtt og Svenningen sammen. På Svenningen er det fine stier både til gamle bunkersanlegg fra krigens dager og på en liten høyde som til tross for at den ikke rager så mange meterne over havet  byr på en flott utsikt.
Vel i havn ved gammelbutikken på Støtt,
etter et kort opphold på Johannesbrygga

Vi tok gummibåten over til Helløya, den tredje største øya som utgjør øyværet. På en sommerdag som denne var et opphold på Helløya som en dag på en sydhavsøy med varme sandstrender og lav vegetasjon. Bare kokospalmene manglet, men dem savnet vi ikke.
Båttur over til Helløya
Strandhogg på en av Helløyas hvite strender

mandag 11. august 2014

Fugløya

Det er mange Fugløyer langs kysten, i Troms har vi både en Sør-Fugløy og en Nord-Fugløy. Nord på Helgelandskysten ligger en annen Fugløy, som kan minne om vår egen Sør-Fugløy på avstand, og som har en egen bygd som heter Sørfugløy. Dit dro vi etter tips fra mange av båtfolket vi møtte langs kysten.

Luftig utsikt ned til Sørfugløy.
De røde naustene ved innseilinga til Sørfugløy
Å komme fra Kløkstad til Sørfugløya var en befrielse, selv om vi på Kløkstad var omgitt av fantastiske muligheter - om vi bare lot sykkelen ta oss de nødvendige kilometer fra Kløkstad havn.

På 1960-tallet bodde det omkring 130 mennesker på Sørfugløy. Øya er lita oghar i tillegg til hus og jordlapper plass til fjell som rager nesten 800 meter over sjøen. I dag er øya tumleplass for fjellklatrere og andre ferierende. De gamle husene er påfallende velholdte og den tettbygde grenda har nærmest et urbant preg med bygate og velpleide hageflekker mellom husene.

De som følger med på fjernsynsprogrammet 71 grader nord husker kanskje klatreturen på Sørfugløy i episode 8, vi fant klippet her.

"Bygata" på Sørfugløy.
Vi tok en tur opp til Lunddalen til drikkevannskilden for bygda, og videre opp på fjellet. En artig tur med spesielle passasjer i starten og luftige muligheter høyt opp, for de som liker slikt.
Lund-stranda på Sørfugløy

fredag 8. august 2014

Fjell og strand i Bodø kommune

I et smalt sund rett sør for Nordskot i Steigen kommune ble vi plutselig forbikjørt av hurtigbåten "Steigtind". I grunne og ukjente farevann holdt vi lav fart, men føreren av "Steigtind" vår åpenbar lommekjent her og hadde dessuten en rutetabell å følge. - Det hadde ikke vi.

Men vi undret oss over navnet "Steigtind", det hørtes ut som et fjell i Steigen, men ikke et vi kjente til fra før. Men så var det ikke i Steigen, men i Bodø kommune.

Siri foran dagens mål: Steigtind.
Mest på grunn av dette fjellet (793 moh), men også på grunn av nærheten til Mjelle, besluttet vi å legge turen innom Kløkstad havn. Havna var en pussig opplevelse for oss, men ser ut til å representere en vanlig standard i Bodø-området. Den ble bygd ut på 1990-tallet av Norsia Båtforening, med molo, båtbåser og over 100 rorbuer/hytter som omkranset havna på alle sider. Der kunne alle sitte i hyttene sine og se over til de andre hyttene og passe på båtene i havna.

Vi har sykler med ombord og gode sykler gir god rekkevidde. Vi syklet til samfunnshuset og fulgte merket sti til toppen av Steigtind, vissnok bare ett av ca. 120 topper over 700 meter i Bodø kommune, men en av de mest kjente (selv om vi må innrømme at det inntil nylig var ukjent for oss).

   

Men Kløkstad havn var også utgangspunkt for noe vi kjente veldig godt fra for: Mjelle! Terje Nilsens klassiker får alle til å ønske seg til Mjelle: "...Og sanda e så mjuk og fin på Mjelle,/som balsam førr en bygutts såre bein/Selja lyse grønn i ly av fjellet,/og lufta der e så velsigna rein./Der kan æ ligg og mys mot Lofotveggen/som heng lengst nord i havet lyseblå./Der lar æ myggen sug sæ mætt på leggen,/du må ha vært der førr å kunn forstå."

Nå har vi vært der, vi har badet der, sett Lofotveggen, men myggen slapp vi å ha på leggen. Men Terje Nilsen har helt rett han, du må ha vært der for å kunn' forstå.

Stranda på Mjelle, Landegode i bakgrunnen

mandag 4. august 2014

Hamsuns fødselsdag, på Kjerringøy

Det er på Kjerringøy du finner Hamsuns Sirilund, så det må være øya når kjerringa heter Siri Lund. Om du synes det var et dårlig argument kan vi komme opp med tusen andre grunner til å dra til Kjerringøy og beundre Anna Elisabeth Sverdrups (senere Ellingsen, deretter Zahl) øy. Historien om dette berømte fiskeværet forteller Erika Søfting fra Nordlandsmuseet om her.

Handelsstedet Kjerringøy med sine 15 bygninger, ble fredet allerede i 1942. Nå er det museumsbygninger og ofte brukt som miljø for film- og TV-innspillinger.

Vi kom fra Bodø til Kjerringøy 3. august, dagen før Knut Hamsuns 155-årsdag (riktignok døde han i 1952), men det ante vi ikke noe om da. Men så viste det seg at den ikke ukjente maler og Hamsun-entusiast (og Nordlands-entusiast og Petter Dass illustratør) Karl Erik Harr, hvert år på denne dagen dukker opp på Kjerringøy for å markere fødselsdagen til Hamsun. Harr bor i Oslo, men har atelier og bolig også i Vikan, like ved Kjerringøy.

Karl Erik Harrs kone Aud Nyegaard la ned blomster ved Knut
Hamsun-bysten på Kjerringøy etter parets kulturprogram på
dagen. 
Kjerringøy var sannsynligvis avgjørende for Hamsuns forfatterskap. Kanskje har han funnet stoff til sine bøker her, men først og fremst fikk han økonomisk grunnlag for å satse på forfatterskapet herfra. Han oppsøkte som nittenåring Erasmus Benedigt Kjerschow Zahl på Kjerringøy (Anna Elisabeths andre mann) for å be om lån for å bli forfatter. Han fikk låne penger, men avslo å betale tilbake da Zahl sendte krav etter at Hamsun hadde blitt berømt. Ironisk nok er det Hamsun og ikke Zahl som har blitt hedret med byste på Zahls og Anne Elisabeths gamle Kjerringøy.

















Kjerringøy er ikke bare kultur, men også mye flott natur. Først og fremst er det kystlandskapet og havet som lokker, men det er muligheter for fine fjellturer også. Kvarven (609 moh) byr på storslått utsikt over Kjerringøy med tilliggende herligheter, det samme oppnås på den mer beskjedne Middagshaugen (284 moh). Begge steder fant vi kantareller, men ikke i store mengder.

mandag 28. juli 2014

På tur med Anders

Vi forlot Tromsø 26. juli, med kurs sørover. Opprinnelig hadde vi tenkt oss nordover, men når Anders kom på besøk og bare noen dager senere skulle på fottur i Rago, bestemte vi oss for å ta båten så nær Rago som mulig. Så fikk vi litt flere dager sammen med Anders og han fikk seg en etterlengtet båttur.
Bading fra båten på innsida av Engeløya i Steigen.
I Finnsnesrenna viste skjermen av sjøtemperaturen nærmet seg 20 grader Celsius, en opplagt feil var vi alle enige om. Ergerlig at systemet skulle begynne å svikte nå som vi endelig hadde kommet på tur, etter grunnstøting og mange problemer, - i tillegg til et hus som skulle pakkes ned, vaskes og gjøres klar til nye beboere.

Vi prøvde en soft reset av systemet, Anders og Arne klarte etterhvert å få tilbake bildene på skjermen, men temperaturen var som før: Nesten tjue grader, etterhvert også over tjue grader. Vi måtte kjenne på vannet. Det var jo ikke så kaldt.

Det ble overnatting i Lødingen og sjøtemperaturen fortsatte å øke dagen etter. Vestfjorden ble krysset og Steigens herligheter åpenbarte seg. Her, utenfor Engeløya hvor Siri tilbrakte noen barneår, stoppet vi likegodt båten og mannskapet badet mens skipperen holdt båtvakt. Termometeret hadde nok vist rett hele tiden.

Vi hadde funnet ut at Tørrfjorden var et egnet sted å sette Anders av på. Nær E6 og nær Rago. Navnet fikk oss til å sjekke havnedybden grundig, men på gjestebrygga i Tørrfjorden (Nedregård eller Megård) var det bare vannslangen som var tørr, - heldigvis.

Det ble et hyggelig møte med Anders sine turkamerater: Halvor hadde nettopp gått over de sju søstre (på 16 timer) og Jon hadde deltatt i QuizDan. De hadde en fin tur i Rago mens vi fortsatte ferden sørover.

Takk for turen, Anders!