søndag 31. august 2014

Trænakatedralen

Sanna, slik vi kjenner profilen fra utallige Træna-bilder
Trænstaven slik den ser ut på stien tilbake fra Kirkehellaren
Husøya og Sanna er de to største øyene i øygruppa som utgjør Træna. Som navnet tilsier er sentrum og det meste av bebyggelsen plassert på Husøya, men de karakteristiske fjellformasjonene de fleste forbinder med Træna, de finner du på Sanna på vestsida av den relativt flate Husøya.

Turen er ikke så lang fra Lovund til Træna og vi ankom tidlig en lørdag formiddag. Streikeklare Træna-lærere spanderte vafler og kaffe utenfor butikken og sola skinte. En fin dag.


Huleåpningen slik vi så den fra gummibåten.
Dagen etter tok vi løs gummibåten, satte på påhengsmotoren og tøffet over til Sanna. Målet var Kirkehellaren, vi hadde ikke tenkt å bestige Trænstaven denne gangen...

Den digre åpningen til Kirkehellaren så vi fra gummibåten. Visstnok er den 32 meter høy og 30 meter brei. Kirka, eller katedralen som er et mer passende navn, strekker seg nesten 50 meter inn i fjellet. Men med en så solid åpning er hula opplyst helt inn i bunnen, hvor du også finner grønne planter.

Oppslaget i huleåpningen.

Gjør døren høy og porten vid!
Her er åpningen og Siri er fyrstikkeska
(for den som kan se henne)
Ved inngangen til hula er det satt opp et skilt som forteller at hula sammen-hengende har vært i bruka av mennesker i over 6000 år. Du kan høre mer om hulas spennende historie i et nrk-program som kan avspilles lenger nede på siden.



onsdag 27. august 2014

Lovund

To velkjente profiler langs Helgelandskysten: Træna i bakgrunnen til høyre og Lovund i forgrunnen
Lovund er et utbyggingsområde, her fra et nytt boligkompleks,
med egen badestrand og utsikt i alle himmelretninger.
Petter Dass-stien på Lovund gir
oppdatering på både verdslige og
åndelige bidrag fra Nordlands trompet
Landets beste utsiktstur? Her slipper du å
vente til du når toppen for å nyte utsikten
Lovund er et lokal-samfunn i vekst. I løpet av noen få år er folketallet doblet og det bor nå over 400 mennesker på den lille øya ute i havet mellom Træna og fastlandet. Stikkord: Lakse-oppdrett. Hjørnestens-bedriften Nova Sea, Nordnorges største produsent av oppdrettslaks omsetning i fjor tilsvarer 3.6 millioner kroner per innbygger på Lovund!

Hellinga på toppen er perfekt for avslappende øvelser
For en utsikt! Svarteisen skimtes i det fjerne
Det tilsvarer store mengder fisk, daglig tar omkring 20 fiske-trailere ferga fra Lovund, så det blir mange fergeturer også...

Her kan du lese mer om eventyret oppdrettsbedriften Nova Sea.

Den voksende befolkningen på Lovund kan også nyte en fantastisk natur, både på sjøen og på land. Fjellturen til toppen av øya er en topp topptur, fin sti og world class utsikt fra topp til bunn. Bildene her kan ikke yte turen rettferdighet, men som dere ser: Været var også flott!

søndag 17. august 2014

Rødøy

Rødøyløva i baugen
Med selveste Rødøyløva i baugen (3 ø-er!) stevnet vi mot Klokkergården i gråværet. Men været var meldt bedre etterhvert, så en tur til Løva var planlagt.

Vi la oss ved gjestebrygga til Klokkergården og tok oss en sykkeltur i lett regnvær og utforsket stiene til fots senere på ettermiddagen.
Idylliske Klokkergården, klemt inn mellom fjellene

I 2010 ble skulptur-landskap Nordland utvidet med en ny skulptur ved Storsand på Rødøy. Storsand er en flott badestrand som ligger under Løva. I tillegg til Bjørlos skulptur er stranda også utstyrt med strandvollyball-nett, strandstoler og en solid samling av barneleker. Stranda var simpelthen mer velutstyrt enn de fleste andre hvite sandstrender på yttersida av nordlandskysten.

Turen til Rødøyløva er grei, ingen store utfordringer og ruter fra flere sider av øya. I likhet med de andre øyene i området byr også turen til Rødøyløva på flotte utsiktspunkt hele veien opp. Ørner og strålende vær bidro også til å gjøre turen til en storslått opplevelse.

Rødøya har sin egen Løvebakke


Træna viste seg fram i det fjerne, også på turen opp
til Røødøyløva

På Rødøyløva

Skulptur i skulpturlandskap

torsdag 14. august 2014

Bolga

Bygda Bolga
Hva visste vi om Bolga? Ikke stort, faktisk ingenting. Men Bolga er også en øy på Helgelandskysten med mye å by på. Her er det fjell og strender, skog og enger. Også er det et hull i fjellet som du kan krype gjennom. Riktignok er ikke Bolgbørra like berømt som hullet i Torghatten, men det åpner (bokstavlig talt) for mange spennende klatreruter.

En annen attraksjon på Bolga er Ruggesteinen. Kanskje føler du deg litt sterkere etter å ha vippet på steinen som sikkert veier minst like mye som båten vår, - og det er mye!

Utsikt fra toppen av Bolga.
Træna skimtes i det fjerne
Om du legger Bolgbørra inn på toppturen kan du få en rundtur i åtte-tall uten å krysse ditt eget spor! Men da må du være villig til å finne fram uten sti, også på områder det lokale kartet advarer mot...

Lokalsamfunnet på Bolga har virkelig lagt seg i selen for å tilrettelegge området for fotturister, med eget turkart og tydelig avmerking av farlige områder. Kanskje litt vel avskrekkende, men likevel. Turen til toppen av øya går via en til tider kronglete sti med utlagte rep i bratte skrenter. Når du først har kommet opp på ryggen er stien fin og lett å følge.








Siri klar for ryggen
Utsikt alle veier

Høyere kommer vi ikke her
På rett vei

Siri på vei gjennom hullet i fjellet

tirsdag 12. august 2014

Støtt

Vakker sommerdag ved Støtt
Øygruppa Støttvær ligger i Meløy kommune. Fiskeværet Støtt har bare omkring 40 faste innbyggere, men har fast fergeforbindelse, butikk og fiskemottak med videresending til Træna. De mange besøkende som finner veien hit i sommermånedene kan også nyte gode måltid på stedets restaurant på Støtt brygge.

Det er lett å sykle i det flate landskapet, men det er begrenset med veier på Støtt. veien og fyllinger binder de to øyene Innerstøtt og Svenningen sammen. På Svenningen er det fine stier både til gamle bunkersanlegg fra krigens dager og på en liten høyde som til tross for at den ikke rager så mange meterne over havet  byr på en flott utsikt.
Vel i havn ved gammelbutikken på Støtt,
etter et kort opphold på Johannesbrygga

Vi tok gummibåten over til Helløya, den tredje største øya som utgjør øyværet. På en sommerdag som denne var et opphold på Helløya som en dag på en sydhavsøy med varme sandstrender og lav vegetasjon. Bare kokospalmene manglet, men dem savnet vi ikke.
Båttur over til Helløya
Strandhogg på en av Helløyas hvite strender

mandag 11. august 2014

Fugløya

Det er mange Fugløyer langs kysten, i Troms har vi både en Sør-Fugløy og en Nord-Fugløy. Nord på Helgelandskysten ligger en annen Fugløy, som kan minne om vår egen Sør-Fugløy på avstand, og som har en egen bygd som heter Sørfugløy. Dit dro vi etter tips fra mange av båtfolket vi møtte langs kysten.

Luftig utsikt ned til Sørfugløy.
De røde naustene ved innseilinga til Sørfugløy
Å komme fra Kløkstad til Sørfugløya var en befrielse, selv om vi på Kløkstad var omgitt av fantastiske muligheter - om vi bare lot sykkelen ta oss de nødvendige kilometer fra Kløkstad havn.

På 1960-tallet bodde det omkring 130 mennesker på Sørfugløy. Øya er lita oghar i tillegg til hus og jordlapper plass til fjell som rager nesten 800 meter over sjøen. I dag er øya tumleplass for fjellklatrere og andre ferierende. De gamle husene er påfallende velholdte og den tettbygde grenda har nærmest et urbant preg med bygate og velpleide hageflekker mellom husene.

De som følger med på fjernsynsprogrammet 71 grader nord husker kanskje klatreturen på Sørfugløy i episode 8, vi fant klippet her.

"Bygata" på Sørfugløy.
Vi tok en tur opp til Lunddalen til drikkevannskilden for bygda, og videre opp på fjellet. En artig tur med spesielle passasjer i starten og luftige muligheter høyt opp, for de som liker slikt.
Lund-stranda på Sørfugløy

fredag 8. august 2014

Fjell og strand i Bodø kommune

I et smalt sund rett sør for Nordskot i Steigen kommune ble vi plutselig forbikjørt av hurtigbåten "Steigtind". I grunne og ukjente farevann holdt vi lav fart, men føreren av "Steigtind" vår åpenbar lommekjent her og hadde dessuten en rutetabell å følge. - Det hadde ikke vi.

Men vi undret oss over navnet "Steigtind", det hørtes ut som et fjell i Steigen, men ikke et vi kjente til fra før. Men så var det ikke i Steigen, men i Bodø kommune.

Siri foran dagens mål: Steigtind.
Mest på grunn av dette fjellet (793 moh), men også på grunn av nærheten til Mjelle, besluttet vi å legge turen innom Kløkstad havn. Havna var en pussig opplevelse for oss, men ser ut til å representere en vanlig standard i Bodø-området. Den ble bygd ut på 1990-tallet av Norsia Båtforening, med molo, båtbåser og over 100 rorbuer/hytter som omkranset havna på alle sider. Der kunne alle sitte i hyttene sine og se over til de andre hyttene og passe på båtene i havna.

Vi har sykler med ombord og gode sykler gir god rekkevidde. Vi syklet til samfunnshuset og fulgte merket sti til toppen av Steigtind, vissnok bare ett av ca. 120 topper over 700 meter i Bodø kommune, men en av de mest kjente (selv om vi må innrømme at det inntil nylig var ukjent for oss).

   

Men Kløkstad havn var også utgangspunkt for noe vi kjente veldig godt fra for: Mjelle! Terje Nilsens klassiker får alle til å ønske seg til Mjelle: "...Og sanda e så mjuk og fin på Mjelle,/som balsam førr en bygutts såre bein/Selja lyse grønn i ly av fjellet,/og lufta der e så velsigna rein./Der kan æ ligg og mys mot Lofotveggen/som heng lengst nord i havet lyseblå./Der lar æ myggen sug sæ mætt på leggen,/du må ha vært der førr å kunn forstå."

Nå har vi vært der, vi har badet der, sett Lofotveggen, men myggen slapp vi å ha på leggen. Men Terje Nilsen har helt rett han, du må ha vært der for å kunn' forstå.

Stranda på Mjelle, Landegode i bakgrunnen

mandag 4. august 2014

Hamsuns fødselsdag, på Kjerringøy

Det er på Kjerringøy du finner Hamsuns Sirilund, så det må være øya når kjerringa heter Siri Lund. Om du synes det var et dårlig argument kan vi komme opp med tusen andre grunner til å dra til Kjerringøy og beundre Anna Elisabeth Sverdrups (senere Ellingsen, deretter Zahl) øy. Historien om dette berømte fiskeværet forteller Erika Søfting fra Nordlandsmuseet om her.

Handelsstedet Kjerringøy med sine 15 bygninger, ble fredet allerede i 1942. Nå er det museumsbygninger og ofte brukt som miljø for film- og TV-innspillinger.

Vi kom fra Bodø til Kjerringøy 3. august, dagen før Knut Hamsuns 155-årsdag (riktignok døde han i 1952), men det ante vi ikke noe om da. Men så viste det seg at den ikke ukjente maler og Hamsun-entusiast (og Nordlands-entusiast og Petter Dass illustratør) Karl Erik Harr, hvert år på denne dagen dukker opp på Kjerringøy for å markere fødselsdagen til Hamsun. Harr bor i Oslo, men har atelier og bolig også i Vikan, like ved Kjerringøy.

Karl Erik Harrs kone Aud Nyegaard la ned blomster ved Knut
Hamsun-bysten på Kjerringøy etter parets kulturprogram på
dagen. 
Kjerringøy var sannsynligvis avgjørende for Hamsuns forfatterskap. Kanskje har han funnet stoff til sine bøker her, men først og fremst fikk han økonomisk grunnlag for å satse på forfatterskapet herfra. Han oppsøkte som nittenåring Erasmus Benedigt Kjerschow Zahl på Kjerringøy (Anna Elisabeths andre mann) for å be om lån for å bli forfatter. Han fikk låne penger, men avslo å betale tilbake da Zahl sendte krav etter at Hamsun hadde blitt berømt. Ironisk nok er det Hamsun og ikke Zahl som har blitt hedret med byste på Zahls og Anne Elisabeths gamle Kjerringøy.

















Kjerringøy er ikke bare kultur, men også mye flott natur. Først og fremst er det kystlandskapet og havet som lokker, men det er muligheter for fine fjellturer også. Kvarven (609 moh) byr på storslått utsikt over Kjerringøy med tilliggende herligheter, det samme oppnås på den mer beskjedne Middagshaugen (284 moh). Begge steder fant vi kantareller, men ikke i store mengder.

mandag 28. juli 2014

På tur med Anders

Vi forlot Tromsø 26. juli, med kurs sørover. Opprinnelig hadde vi tenkt oss nordover, men når Anders kom på besøk og bare noen dager senere skulle på fottur i Rago, bestemte vi oss for å ta båten så nær Rago som mulig. Så fikk vi litt flere dager sammen med Anders og han fikk seg en etterlengtet båttur.
Bading fra båten på innsida av Engeløya i Steigen.
I Finnsnesrenna viste skjermen av sjøtemperaturen nærmet seg 20 grader Celsius, en opplagt feil var vi alle enige om. Ergerlig at systemet skulle begynne å svikte nå som vi endelig hadde kommet på tur, etter grunnstøting og mange problemer, - i tillegg til et hus som skulle pakkes ned, vaskes og gjøres klar til nye beboere.

Vi prøvde en soft reset av systemet, Anders og Arne klarte etterhvert å få tilbake bildene på skjermen, men temperaturen var som før: Nesten tjue grader, etterhvert også over tjue grader. Vi måtte kjenne på vannet. Det var jo ikke så kaldt.

Det ble overnatting i Lødingen og sjøtemperaturen fortsatte å øke dagen etter. Vestfjorden ble krysset og Steigens herligheter åpenbarte seg. Her, utenfor Engeløya hvor Siri tilbrakte noen barneår, stoppet vi likegodt båten og mannskapet badet mens skipperen holdt båtvakt. Termometeret hadde nok vist rett hele tiden.

Vi hadde funnet ut at Tørrfjorden var et egnet sted å sette Anders av på. Nær E6 og nær Rago. Navnet fikk oss til å sjekke havnedybden grundig, men på gjestebrygga i Tørrfjorden (Nedregård eller Megård) var det bare vannslangen som var tørr, - heldigvis.

Det ble et hyggelig møte med Anders sine turkamerater: Halvor hadde nettopp gått over de sju søstre (på 16 timer) og Jon hadde deltatt i QuizDan. De hadde en fin tur i Rago mens vi fortsatte ferden sørover.

Takk for turen, Anders!

fredag 27. juni 2014

Den dagen alt gikk galt

Fredag og fint vær. Per og Tova var på besøk og skulle endelig bli med på båttur. Per hadde vært med på prøvetur i tilsvarende båt før, men den var ny for Tova. Etter litt fram og tilbake bestemte vi oss for å dra til Gåsvær, det var en fin dag, men kanskje litt kjølig.

Tova og Per ser kanskje litt betenkte ut? Det skulle vise seg å være
berettiget.
I Kvalsundet lå kongeskipet, snø i fjellet og blå himmel. For en flott dag.

Vi ankom Gåsvær etter en times tid. Det var litt vind ved ankomst, nesten full flo og heller kjølig. Vinden tok oss fra trekaia og båtshakene klarte ikke å holde båten inne. En båtshake havnet i sjøen, en annen på kaia. Vi burde forstått tegninga da.

Men svigersønn og skipper ville ikke gi opp, Båten ble snudd og vi bakket mot kaia, det er jo baugpropell på skuta. Men så var hendelen frikoplet (en knapp som ikke skulle trykkes inn hadde tydeligvis blitt slått inn) og vi var uten framdrift. Knappen som bare skulle trykkes en gang til fikk aldri en finger. Anker ble kastet, men båten rak i fjæra uten motorkraft. Baugpropellen ble brukt, men det hjalp lite.

Kongeskipet i Kvaløyvågen.
Så gikk det slik det måtte gå, vi havnet på grunn. Passasjerer og mannskap ble brakt i land med gummiflåten og skipper dro tilbake for å gå ned med sitt skip. Hytteeiere på øya kom til unnsetning, men Malene hadde allerede fått så kraftig landkjenning at det ble for risikabelt å slite henne av grunnen.

Så var det bare å ringe Redningsselskapet og vente på at RS127 Ryfylke dukket opp. Det tok en times tid og vi fikk god hjelp, men nå sto Malene langt oppe på land. Båten ble tjoret og bundet, så var det bare å vente på neste flo ca tolv timer seinere.

Det så jo ikke så ille ut til å begynne med, båten ligger jo i sjøen.






Heldigvis fikk alle unntatt skipperen skyss tilbake til Tromsø med Ryfylke. Fin og trygg reise tilbake til Tromsø.

For den ikke-knappe-kyndige skipper ble det bare å forberede seg på en lang dag. Naboene på Gåsvær var hyggelige og bidro både med mat, kaffe og, - ikke minst - opplading av en flat mobiltelefon. Det ble gjort avtaler om slippsetting og plastring, forhåpentligvis overkommelige skader.

Litt artig å kjøre rednings-
skøyte, - tross alt.
Utpå natta kom RS108 Kaptein Skauen fra Husøy på Senja for å bistå havaristen. Kaptein Skauen er en større redningsskøyte og skipperen tok ikke sjansen på å gå inn til Gåsvær brygge, selv på flo sjø. De satt gummibåten på vannet og det var tilstrekkelig for å dra Malene av grunnen.

I ventetiden kan en også nyte natur og kultur
på den vakre øya.
Heldigvis viste det seg at skadene ble mindre enn en skulle tro. Bare noen skrammer der steinene hadde klemt mot skroget. Ror og propell havnet i en grop og var uskadd. Etter noen dager på land hos Nordplast var Malene på sjøen igjen, med ny bunnsmøring og nye sink-anoder.

En uventet og uheldig følge av grunnstøtingen fikk vi erfare noen uker senere: Sjøvann i dieselen. Den eneste forklaring vi kunne finne var en noe uortodoks manøvrering for å få båten på land hos Nordplast. Det må ha kommet sjøvann inn i overløpsventilene for dieseltankene. Det kostet oss mye slit svette og bekymringer. Kanskje kommer den historien senere.



Et skummelt syn på full fjære, utrolig at det gikk så bra.