Fjell og strand i Bodø kommune

I et smalt sund rett sør for Nordskot i Steigen kommune ble vi plutselig forbikjørt av hurtigbåten "Steigtind". I grunne og ukjente farevann holdt vi lav fart, men føreren av "Steigtind" vår åpenbar lommekjent her og hadde dessuten en rutetabell å følge. - Det hadde ikke vi.

Men vi undret oss over navnet "Steigtind", det hørtes ut som et fjell i Steigen, men ikke et vi kjente til fra før. Men så var det ikke i Steigen, men i Bodø kommune.

Siri foran dagens mål: Steigtind.

Mest på grunn av dette fjellet (793 moh), men også på grunn av nærheten til Mjelle, besluttet vi å legge turen innom Kløkstad havn. Havna var en pussig opplevelse for oss, men ser ut til å representere en vanlig standard i Bodø-området. Den ble bygd ut på 1990-tallet av Norsia Båtforening, med molo, båtbåser og over 100 rorbuer/hytter som omkranset havna på alle sider. Der kunne alle sitte i hyttene sine og se over til de andre hyttene og passe på båtene i havna.

Vi har sykler med ombord og gode sykler gir god rekkevidde. Vi syklet til samfunnshuset og fulgte merket sti til toppen av Steigtind, vissnok bare ett av ca. 120 topper over 700 meter i Bodø kommune, men en av de mest kjente (selv om vi må innrømme at det inntil nylig var ukjent for oss).


Men Kløkstad havn var også utgangspunkt for noe vi kjente veldig godt fra for: Mjelle! Terje Nilsens klassiker får alle til å ønske seg til Mjelle: "...Og sanda e så mjuk og fin på Mjelle,/som balsam førr en bygutts såre bein/Selja lyse grønn i ly av fjellet,/og lufta der e så velsigna rein./Der kan æ ligg og mys mot Lofotveggen/som heng lengst nord i havet lyseblå./Der lar æ myggen sug sæ mætt på leggen,/du må ha vært der førr å kunn forstå."

Nå har vi vært der, vi har badet der, sett Lofotveggen, men myggen slapp vi å ha på leggen. Men Terje Nilsen har helt rett han, du må ha vært der for å kunn' forstå.

Stranda på Mjelle, Landegode i bakgrunnen